Noen betraktninger og tanker etter en tur på kjøpesenter...

Vi var å henta oss ny bil i går, så Emma og jeg tuslet rundt på senteret i byen mens Helge og en kompis så på, og henta bilen.  

Det var med skrekkblandet fryd jeg oppdaget en del blikk og taus komunikasjon mellom folk vi gikk forbi, og jeg må indrømme at jeg nå ser at handleturene fremover kan bli en utfordring for ei noe hormonell og overfølsom jente. 

Gjenngangeren var som følgende: Vi møter en persjon som ser på Emma, smiler, ser på meg og oppdager magen min, kaster et raskt blikk på Emma og ser meg rett i øynene med et blikk enten fylt av sympati, sjokk eller så ristes det svakt på hodet med en blikk som sier "stakkars deg". 

Emma er dypt konsetrert om gaven fra Tante Anne med familie!

 

Joda, jeg ser ut som om jeg skal sprekke der jeg vagger nedover mellom butikkene i kjøpesenteret. Av og til prøver jeg å fortrenge at bekkenet har tatt et realt balletak på meg, men da straffes jeg med noe som kjennes ut som et sleggeslag i symfysen. I smerte huker jeg meg sammen og høyre tvilling gir meg et velrettet spark i ribbeinet. 

Ja, det kan virke som høyre tvilling er det som er flink til å si i fra. Jeg har jo vært litt bekymret for at venstre tvilling har vært slapp og sløv, men på ultralyden har han vist hva han driver med: han sparker broren sin i steden for mora ;) Flink gutt det! 

Så egentlig burde jeg hatt på meg en genser hvor det står følgende:

-Ja, jeg er gravid (burde si seg selv, ingen ser vel gravide ut 1 år etter å ha fått et barn?!) 

- Det er TVILLINGER

- Nei, de er ikke en egget

- Det er 2 gutter

- Nei, vi har ikke bestemt oss for navn (Eller kanskje jeg skulle skrevet: de skal hete Arne og Bjarne?) 

- Ja, jeg skjønner at det blir slitsomt

- Jo. jeg er glad i å slappe av og sove, men jeg velger heller å få barn

 

Men som den sympatiske og hyggelige hormon-bomba jeg er, så lar jeg være og smiler og prøver å holde øynene oppe mens jeg forbanner legemiddel-indusstrien som ikke er i stand til å lage kvalmedempende medisiner som faktisk funker optimalt.

 

Min kravstore 1 åring koser seg i stolen sin med brødskalk. (vil dele med pappa'n)

 

Emma og jeg måtte tilslutt ta en pause og jeg flesket til og kjøpte rødspette med poteter og salt som vi delte. Emma digget rødspetta (usikker på hvor sundt det er med tanke på tilberednigsmåten, men lot hun få innmaten i fisken og ikke stekeskorpa) og vi koste oss. Dvs, jeg klarte å ikke klappe sammen midt på senteret, for man blir sliten av å tusle rundt en halvtime når man føler seg som en strandet hval. Så ringer mannen med stor M. Joda, han har kjøpt "ny" bil og lurer på hvordan det går. Om jeg er sliten og hvordan formen er. Uten at jeg skal legge ut i detaljer måtte jeg forklare han når han kom å hentet oss at han aldri aldri måtte stille det spørsmålet når jeg er ute blandt folk. Forvirret ser han på meg, mens jeg forklarer at det toalt sammen brudd med snørr og tårer er vel ikke ønsket på Sørlandets største kjøpesenter ;)

2 kommentarer

siljers foto

15.nov.2011 kl.11:25

Hehe, fiint :)) Skal du på jobb eller skole i dag da?:) Ha en fin dag:)
Huff! Men om det er ein trøst så såg folk på meg også med sjokk/ medfølelse/ kritikk når eg vagga meg av gårde med mage nummer 2 som såg ut som om den inneholdt trillinger og ein liten gut på heile 2 år som sprang rundt. Var eg på senteret aleine, dvs utan mannen, såg de stort sett ned på meg - ikkje hyggelig - og ikkje hormonelt. (ok, kanskje litt..) Eg synes du er flott eg!

Skriv en ny kommentar

Rebecca

Rebecca

29, Farsund

Blogger om hverdagen som mamma til Emma på 1 årog om vår lille familie som flyttet til Sørlandet på nyåret. Vi venter tvillinger i slutten av januar! Elsker å ta bilder, dra på turer og lage mat og bake =)

Kategorier

Arkiv

hits